Myter om vindmøller

 

NRK Brennpunkts dokumentar "Et slag i luften?" knuste mange myter og laget en ny.

Knust myte nummer 1: Mange har hevdet at fornybare energikilder ikke gir noe særlig kraft. NRK-programmet viste at – joda, vindmøller og andre fornybare energikilder er effektive. I løpet av 5-6 år kan den fornybare kraften som er generert av grønne sertifikater representere en årlig produksjon på 26 TWh med forurensingsfri elektrisk kraft. Dagens energiforbruk i Norge er på cirka 220 TWh. Halvparten av dette – 110 TWh får vi fra klimaskadelig fossil energi – olje og gass. De grønne sertifikatene gir oss altså mulighet til kutte klimaskadelig energiforbruk med nesten en fjerdedel på 5-6 år.

Knust myte nummer 2: Når miljøinteresserte har ønsket at de fleste av oss bør kjøre elektriske biler har mange sagt at vi har for lite kraft og dermed vil en el-bil i Norge i realiteten kjøre på strøm fra et kullkraftverk i Tyskland. Etter Brennpunkt vet vi nå bedre. I programmet ble det slått fast at elektriske biler er ekstremt energieffektive. Hvis alle biler i Norge er elektriske biler vil det gå med 5 TWh elektrisk kraft pr år. Supert. Med minst 26 TWh ny fornybar energi de kommende årene, er det ingen fare for at elektriske biler egentlig går på tysk kullkraft. Og bytter vi ut våre gammeldagse bensin og dieselbiler med elektriske biler så reduserer vi de norske utslippene av klimagasser med 25-30 prosent. Wow – kjør i vei – kjør elektrisk.

En ny myte som lett kan knuses: De tre økonomene som fikk uttale seg i programmet hevdet at mer klimavennlig energi som de grønne sertifikatene vil gi, ikke automatisk vil redusere på forbruket av klimaskadelig olje, kull og gass. Dette forklarte de med EU sitt kvotesystem.

Men, fornybar energi har allerede erstattet fossil energi i stort monn – og det i Norge. Vi har nemlig 2 gasskraftverk; Mongstad og Kårstø. Disse er enten ikke er i drift i det hele tatt, eller de går med sterkt redusert kapasitet - på grunn av hva? Jo på grunn av at elektrisk kraft er så billig at det ikke lønner seg å produsere strøm i de to gasskraftverkene. Hvis begge gasskraftverkene er i drift ville de gitt en klimaforurensing på 2,5 millioner tonn karbondioksid og det er like store utslipp som en halv million norske biler. Så altså fornybar energi gir klimaeffekt allerede i dag. Hva da i framtiden?

Det økonomene i Brennpunktprogrammet baserer seg på er at folk og politikere i Norge og andre land om 5 år vil være så dumme at de fortsetter med like stort forbruk av olje, kull og gass, og selger fornybar elektrisk kraft på billigsalg.

Vi ser allerede hvilke store konsekvenser verden og menneskeheten allerede står overfor som resultat av global oppvarming - forårsaket av forbrenning av olje, kull og gass. Konsekvensene vil bli verre og mer kostbare for hvert år som går. Da vil det være merkelig om folk og politikere om 5-10 år ikke vil føre en politikk som gjør at klimavennlig fornybar energi erstatter klimaskadelig energi.

Hvis vi ikke bygger ut vindkraft og annen fornybar energi nå, da har vi ingenting å sette inn om noen år, selv om vi skjønner at fossil energi må ut.

 

Thomas Cottis

Daglig leder Norsk klimanettverk

Eksempler på konsekvenser av global oppvarming

Notat sammensatt av Thomas Cottis i samarbeid med forsker Steffen Kalbekken ved Cicero og Svein Tveitdal tidligere kontorsjef i FNs klimapanel

Nå har vi + 0,8 grader varmere verden. Eksempler på konsekvenser som sannsynligvis er forårsaket av menneskeskapte klimaendringer:

·         Flomkatastrofer lik den i Pakistan sommeren 2010 og Kina og USA 2011.

·         Hetebølgen i Europa 2003 drepte mellom 22.000 og 35.000 mennesker. Sannsynligheten for slike hetebølger er nå dobbelt så stor som tidligere.

·         Mer skogbranner, slike som de vi har sett de senere årene i California, Canada, Australia, Hellas og Russland

·         Canada: Dobbelt så mye skog som det vi totalt har i Norge er angrepet av Mountain pine beetle. Døde trær gir et utslipp på en milliard tonn CO₂ fra nå til 2020.

·         Ekstrem tørke i Amazonas i 2005 skadet skogen og ga 3 milliarder tonn CO₂ i utslipp.

·         Området dekket med sjøis i Arktis ved slutten av smeltesesongen er redusert med ca. 30% siden målingene startet i 70-årene

·         Området på Grønland der isen smelter om sommeren har økt med 50% de siste ti-årene. Grønnlandsisen minker nå med over 200 kubikkilometer per år.

·         De lavereliggende isbreene minker i Norge, i Rocky Mountains, Andesfjellene, Alpene og Himalaya. De som ligger høyest opp vokser enkelte steder på grunn av økt nedbør og fortsatt tilstrekkelig kulde.

·         Økende skader av ekstremvær. Tornadoer øker i antall og styrke. Tornadoer i områder de ikke har forekommet før. Forutsetning for dannelse av tornadoer er temperatur i havoverflaten på mer enn 26,5 grader.

·       Sommeren 2011 hadde verden blant annet følgende katastrofer som trolig skyldes menneskeskapt global oppvarming:

o Stor skogbrann i New Mexico USA farlig nær atomanlegget Los Alamos. 12.000 mennesker evakuert.

o Flom i nabostaten Nebraska truer sikkerheten ved 2 atomkraftverk.

o Verste flom noensinne i Nord Dakota i USA

o Uvanlig tidlig tornadosesong i USA. 8 stater herjet av monstertornado. Byen Joplin ble delvis rasert.

o 34 millioner mennesker var rammet av tørke i april mai i området rundt Yangtze-elven i Kina. Da skulle de normalt vært regntid der. Nå har regnet kommet og gitt flom. Over en halv million mennesker er evakuert. Matprisene har steget kraftig i området.

o Mars til mai var ekstremt tørr og varm. Det forventes ekstremtørke i 16 land i Europa.

o     Klimaprognoser laget av norske forskere har vist at Norge vil få mer regn med økende global oppvarming. Den regnfulle sommeren 2011 er et tydelig eksempel på hva vi kan forvente mer av i Norge.

+ 1-2 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

·         Før temperaturen globalt har steget med 2 grader vil Europa oppleve at halvparten av alle somre er varmere enn sommeren 2003. De ekstreme somrene vil da være langt varmere enn 2003.

·         Økende skader av ekstremvær, flom eller tørke over hele verden

·         Reduserte avlinger i tropiske områder (5-10% i Afrika)

·         Økende priser på mat og økende sult i fattige land

·         Mindre vann (20-30%) i sårbare regioner, for eksempel sørlige Afrika og Middelhavsområdet.

·         Flere mennesker utsatt for Malaria (60 millioner)

·         Smelting av Grønlandsisen kan ikke lenger stanses

+ 2 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

·         Kraftige tørkeperioder i Syd-Europa.

·         Tornadoer kan forekomme rundt Middelhavet og andre kystområder der vannet i havet utenfor har blitt varmt nok.

·         1-4 milliarder mennesker utsatt for vannmangel. 1-5 milliarder utsatt for flomrisiko.

·         Isbreene i høyfjellsområder minker drastisk. Store deler av Asia og andre områder som får vann fra isbreer får økende vannmangel eller flom i perioder.

·         25 % av alle ville arter av planter og dyr er utsatt for høy risiko for utryddelse

·         Økende skader av ekstremvær, flom eller tørke over hele verden

·         Tørke, ekstremnedbør og ekstremvær skader livsgrunnlaget i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

·         25 % lavere matproduksjon i Kina og i mange andre land.

·         Sterk prisøkning på korn.

·         Havstigningen gir problemer.

·         Flere mennesker risikerer sult (150-550 millioner)

·         Malaria spres til nye regioner

·         Nå starter de store tilbakekoblingseffektene for alvor. *

·         Forutsatt at verden klarer å redusere utslippene av klimagasser med minst 5 % pr år fra og med 2015 slik at utslippene er nede på null i 2045, er det mulig å hindre at temperaturen ikke stiger med mer enn 2 grader.

+ 3 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

·         Kan inntreffe før 2070

·         30-50% mindre vann i sørlige Afrika og middelhavsområdet

·         Regnskogen i Amazonas kollapser på grunn av økt temperatur og fravær av regn.  Det fører til at verden mister 10 % av fotosyntesen og får enorme utslipp av CO₂.

·         50 % av den arktiske tundraen smelter og det gir enorme utslipp av klimagasser.

·         Issmeltingen på Grønland og i Antarktis er nå umulig å stoppe. I 2100 vil havnivået ha steget med en meter og stigningen fortsetter.

·         Farlige hetebølger blant annet i Sør-Europa.

·         Den asiatiske sommermonsunen i Asia er ikke lenger stabil. Matproduksjonen i dette området hvor 60 % av verdens befolkning bor blir sterkt hemmet.

·         Isbreene i Himalaya smelter – dette påvirker milliarder i Kina/India

·         Vestre og midtre deler av Afrika blir ubeboelig på grunn av tørke. Østsiden av Afrika får enorme nedbørmengder. 

·         Global matproduksjon reduseres med 15-35 %.

·         Flere mennesker i Afrika utsatt for Malaria

·         Havstigning truer små øystater og lavtliggende områder som Florida og byer som London, New York og Tokyo.

·         Mange stater vil bli destabilisert etter opprør. Verden opplever millioner av klimaflyktninger og i enkelte regioner øker antallet klimanomader – landløse og lovløse mennesker på vandring etter mat og vann.

·         Kriger om vann, leveområder og naturressurser

·         Nå vil det være ekstremt vanskelig for menneskene å hindre 4 grader!

+ 6 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

·         Fortsetter utslippene som nå kan vår eneste klode være 6 grader varmere om 100 år.

·         De fleste naturlige økosystemer er brutt sammen og deres produksjonsevne kraftig redusert.

·         Sivilisasjonen og det siviliserte samfunn er utradert

·         Svært få mennesker klarer å leve her.

+2 til +3 grader varmere Norge. Sannsynlige konsekvenser:

·         Kan inntreffe rundt 2040. Den globale gjennomsnittstemperaturen er nå steget med 1,5-2 grader over førindustriell tid.

·         Økt plantevekst ødelegges av mer regn i vest og regn og tidvis tørke på Østlandet.

·         Nye skadedyr og sykdommer på planter, folk og dyr.

·         Skiturismen er nedlagt unntatt i de høyeste fjellområdene.

·         Norge passerer 8 millioner innbyggere på grunn av klimaflyktninger.

·         Apati i befolkningen når ”vippepunkter” dokumenteres passert.

4 grader varmere Norge. Sannsynlige konsekvenser:

·         Kan inntreffe før 2060. Den globale gjennomsnittstemperaturen er nå steget med ca 2,5-3 grader over førindustriell tid.

·         Nedgang i planteproduksjon pga ekstremvær, for mye og for lite vann.

·         Millioner vil flytte til Norge på grunn av temperaturøkning og hetebølger i sydlige europa og enda større problemer i Afrika og Asia.

·         Dramatiske endringer i fiskebestander.

·         Våre skoger er utsatt for skogbranner og innsektangrep. Skogen i Norge slipper ut mer karbon gjennom råtning, brann og ånding enn den binder gjennom fotosyntese. Det blir mer lauvskog og mindre gran og furu.        

·         Store skader av ekstremvær.

·         Noe skader av havstigning

·         Livsbetingelsene i Norge avhenger i hovedsak av hva som skjer i andre land.

De store tilbakekoblingene:

Disse store naturlige prosessene vil alle bidra til store utslipp av klimagasser eller direkte øke temperaturen på kloden.

·         Økning av mengden vanndamp i atmosfæren ved økt temperatur. Vanndamp er den drivhusgassen det er mest av og som har størst effekt på temperaturen på jorda.

·         Store utslipp av drivhusgassene Metan og CO2 fra smelting av tundra.

·         Økt oppvarming som følge av flater med is og snø som erstattes av varmeabsorberende overflater.

·         Økt frigjøring av CO2 fra organisk materiale i jord ved økt temperatur.

·         Lavere opptak av CO2 i havet ved økt temperatur vil føre til at en stadig større del av våre utslipp av CO2 blir værende i atmosfæren. Havet har til nå tatt opp halvparten av alle CO2-utslipp fra fossile kilder.

·         Utslipp fra kollaps i store biotoper som for eksempel regnskogen i Amazonas eller store skogområder ellers i verden som følge av mindre nedbør og økt temperatur eller skadedyr, sykdommer eller skogbranner.

Kilder:

• Klima i Norge 2100. Juni 2009. met.no m. fl.
• St. meld 34: Norsk klimapolitikk. 2007.
• NOU nr 3 18 2006: Lavutslippsutvalget
• Klima forklart: Christian Bjørnæs / Cicero
• Miljøverndepartemenet Norge Pers med brev
• Professor Helge Drange Bjerknessenteret pers med.
• IPCC  2007
• Miljøverndepartementet England
• Seks grader – vår fremtid på en varmere planet. Mark Lynas.
• Avoiding dangerous climate change. Schellnhuber H. J. et al. Cambridge university press 2006
• http://www.aftenposten.no/vaer/article4147190.ece
• http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4158498.ece
• http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4149793.ece