Myter om vindmøller

 

NRK Brennpunkts dokumentar "Et slag i luften?" knuste mange myter og laget en ny.

Knust myte nummer 1: Mange har hevdet at fornybare energikilder ikke gir noe særlig kraft. NRK-programmet viste at – joda, vindmøller og andre fornybare energikilder er effektive. I løpet av 5-6 år kan den fornybare kraften som er generert av grønne sertifikater representere en årlig produksjon på 26 TWh med forurensingsfri elektrisk kraft. Dagens energiforbruk i Norge er på cirka 220 TWh. Halvparten av dette – 110 TWh får vi fra klimaskadelig fossil energi – olje og gass. De grønne sertifikatene gir oss altså mulighet til kutte klimaskadelig energiforbruk med nesten en fjerdedel på 5-6 år.

Knust myte nummer 2: Når miljøinteresserte har ønsket at de fleste av oss bør kjøre elektriske biler har mange sagt at vi har for lite kraft og dermed vil en el-bil i Norge i realiteten kjøre på strøm fra et kullkraftverk i Tyskland. Etter Brennpunkt vet vi nå bedre. I programmet ble det slått fast at elektriske biler er ekstremt energieffektive. Hvis alle biler i Norge er elektriske biler vil det gå med 5 TWh elektrisk kraft pr år. Supert. Med minst 26 TWh ny fornybar energi de kommende årene, er det ingen fare for at elektriske biler egentlig går på tysk kullkraft. Og bytter vi ut våre gammeldagse bensin og dieselbiler med elektriske biler så reduserer vi de norske utslippene av klimagasser med 25-30 prosent. Wow – kjør i vei – kjør elektrisk.

En ny myte som lett kan knuses: De tre økonomene som fikk uttale seg i programmet hevdet at mer klimavennlig energi som de grønne sertifikatene vil gi, ikke automatisk vil redusere på forbruket av klimaskadelig olje, kull og gass. Dette forklarte de med EU sitt kvotesystem.

Men, fornybar energi har allerede erstattet fossil energi i stort monn – og det i Norge. Vi har nemlig 2 gasskraftverk; Mongstad og Kårstø. Disse er enten ikke er i drift i det hele tatt, eller de går med sterkt redusert kapasitet - på grunn av hva? Jo på grunn av at elektrisk kraft er så billig at det ikke lønner seg å produsere strøm i de to gasskraftverkene. Hvis begge gasskraftverkene er i drift ville de gitt en klimaforurensing på 2,5 millioner tonn karbondioksid og det er like store utslipp som en halv million norske biler. Så altså fornybar energi gir klimaeffekt allerede i dag. Hva da i framtiden?

Det økonomene i Brennpunktprogrammet baserer seg på er at folk og politikere i Norge og andre land om 5 år vil være så dumme at de fortsetter med like stort forbruk av olje, kull og gass, og selger fornybar elektrisk kraft på billigsalg.

Vi ser allerede hvilke store konsekvenser verden og menneskeheten allerede står overfor som resultat av global oppvarming - forårsaket av forbrenning av olje, kull og gass. Konsekvensene vil bli verre og mer kostbare for hvert år som går. Da vil det være merkelig om folk og politikere om 5-10 år ikke vil føre en politikk som gjør at klimavennlig fornybar energi erstatter klimaskadelig energi.

Hvis vi ikke bygger ut vindkraft og annen fornybar energi nå, da har vi ingenting å sette inn om noen år, selv om vi skjønner at fossil energi må ut.

 

Thomas Cottis

Daglig leder Norsk klimanettverk

Eksempler på konsekvenser av global oppvarming

Notat sammensatt av Thomas Cottis i samarbeid med forsker Steffen Kalbekken ved Cicero og Svein Tveitdal tidligere kontorsjef i FNs klimapanel

Nå har vi + 0,8 grader varmere verden. Eksempler på konsekvenser som sannsynligvis er forårsaket av menneskeskapte klimaendringer:

·         Flomkatastrofer lik den i Pakistan sommeren 2010 og Kina og USA 2011.

·         Hetebølgen i Europa 2003 drepte mellom 22.000 og 35.000 mennesker. Sannsynligheten for slike hetebølger er nå dobbelt så stor som tidligere.

·         Mer skogbranner, slike som de vi har sett de senere årene i California, Canada, Australia, Hellas og Russland

·         Canada: Dobbelt så mye skog som det vi totalt har i Norge er angrepet av Mountain pine beetle. Døde trær gir et utslipp på en milliard tonn CO₂ fra nå til 2020.

·         Ekstrem tørke i Amazonas i 2005 skadet skogen og ga 3 milliarder tonn CO₂ i utslipp.

·         Området dekket med sjøis i Arktis ved slutten av smeltesesongen er redusert med ca. 30% siden målingene startet i 70-årene

·         Området på Grønland der isen smelter om sommeren har økt med 50% de siste ti-årene. Grønnlandsisen minker nå med over 200 kubikkilometer per år.

·         De lavereliggende isbreene minker i Norge, i Rocky Mountains, Andesfjellene, Alpene og Himalaya. De som ligger høyest opp vokser enkelte steder på grunn av økt nedbør og fortsatt tilstrekkelig kulde.

·         Økende skader av ekstremvær. Tornadoer øker i antall og styrke. Tornadoer i områder de ikke har forekommet før. Forutsetning for dannelse av tornadoer er temperatur i havoverflaten på mer enn 26,5 grader.

·       Sommeren 2011 hadde verden blant annet følgende katastrofer som trolig skyldes menneskeskapt global oppvarming:

o Stor skogbrann i New Mexico USA farlig nær atomanlegget Los Alamos. 12.000 mennesker evakuert.

o Flom i nabostaten Nebraska truer sikkerheten ved 2 atomkraftverk.

o Verste flom noensinne i Nord Dakota i USA

o Uvanlig tidlig tornadosesong i USA. 8 stater herjet av monstertornado. Byen Joplin ble delvis rasert.

o 34 millioner mennesker var rammet av tørke i april mai i området rundt Yangtze-elven i Kina. Da skulle de normalt vært regntid der. Nå har regnet kommet og gitt flom. Over en halv million mennesker er evakuert. Matprisene har steget kraftig i området.

o Mars til mai var ekstremt tørr og varm. Det forventes ekstremtørke i 16 land i Europa.

o     Klimaprognoser laget av norske forskere har vist at Norge vil få mer regn med økende global oppvarming. Den regnfulle sommeren 2011 er et tydelig eksempel på hva vi kan forvente mer av i Norge.

+ 1-2 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

·         Før temperaturen globalt har steget med 2 grader vil Europa oppleve at halvparten av alle somre er varmere enn sommeren 2003. De ekstreme somrene vil da være langt varmere enn 2003.

·         Økende skader av ekstremvær, flom eller tørke over hele verden

·         Reduserte avlinger i tropiske områder (5-10% i Afrika)

·         Økende priser på mat og økende sult i fattige land

·         Mindre vann (20-30%) i sårbare regioner, for eksempel sørlige Afrika og Middelhavsområdet.

·         Flere mennesker utsatt for Malaria (60 millioner)

·         Smelting av Grønlandsisen kan ikke lenger stanses

+ 2 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

·         Kraftige tørkeperioder i Syd-Europa.

·         Tornadoer kan forekomme rundt Middelhavet og andre kystområder der vannet i havet utenfor har blitt varmt nok.

·         1-4 milliarder mennesker utsatt for vannmangel. 1-5 milliarder utsatt for flomrisiko.

·         Isbreene i høyfjellsområder minker drastisk. Store deler av Asia og andre områder som får vann fra isbreer får økende vannmangel eller flom i perioder.

·         25 % av alle ville arter av planter og dyr er utsatt for høy risiko for utryddelse

·         Økende skader av ekstremvær, flom eller tørke over hele verden

·         Tørke, ekstremnedbør og ekstremvær skader livsgrunnlaget i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

·         25 % lavere matproduksjon i Kina og i mange andre land.

·         Sterk prisøkning på korn.

·         Havstigningen gir problemer.

·         Flere mennesker risikerer sult (150-550 millioner)

·         Malaria spres til nye regioner

·         Nå starter de store tilbakekoblingseffektene for alvor. *

·         Forutsatt at verden klarer å redusere utslippene av klimagasser med minst 5 % pr år fra og med 2015 slik at utslippene er nede på null i 2045, er det mulig å hindre at temperaturen ikke stiger med mer enn 2 grader.

+ 3 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

·         Kan inntreffe før 2070

·         30-50% mindre vann i sørlige Afrika og middelhavsområdet

·         Regnskogen i Amazonas kollapser på grunn av økt temperatur og fravær av regn.  Det fører til at verden mister 10 % av fotosyntesen og får enorme utslipp av CO₂.

·         50 % av den arktiske tundraen smelter og det gir enorme utslipp av klimagasser.

·         Issmeltingen på Grønland og i Antarktis er nå umulig å stoppe. I 2100 vil havnivået ha steget med en meter og stigningen fortsetter.

·         Farlige hetebølger blant annet i Sør-Europa.

·         Den asiatiske sommermonsunen i Asia er ikke lenger stabil. Matproduksjonen i dette området hvor 60 % av verdens befolkning bor blir sterkt hemmet.

·         Isbreene i Himalaya smelter – dette påvirker milliarder i Kina/India

·         Vestre og midtre deler av Afrika blir ubeboelig på grunn av tørke. Østsiden av Afrika får enorme nedbørmengder. 

·         Global matproduksjon reduseres med 15-35 %.

·         Flere mennesker i Afrika utsatt for Malaria

·         Havstigning truer små øystater og lavtliggende områder som Florida og byer som London, New York og Tokyo.

·         Mange stater vil bli destabilisert etter opprør. Verden opplever millioner av klimaflyktninger og i enkelte regioner øker antallet klimanomader – landløse og lovløse mennesker på vandring etter mat og vann.

·         Kriger om vann, leveområder og naturressurser

·         Nå vil det være ekstremt vanskelig for menneskene å hindre 4 grader!

+ 6 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

·         Fortsetter utslippene som nå kan vår eneste klode være 6 grader varmere om 100 år.

·         De fleste naturlige økosystemer er brutt sammen og deres produksjonsevne kraftig redusert.

·         Sivilisasjonen og det siviliserte samfunn er utradert

·         Svært få mennesker klarer å leve her.

+2 til +3 grader varmere Norge. Sannsynlige konsekvenser:

·         Kan inntreffe rundt 2040. Den globale gjennomsnittstemperaturen er nå steget med 1,5-2 grader over førindustriell tid.

·         Økt plantevekst ødelegges av mer regn i vest og regn og tidvis tørke på Østlandet.

·         Nye skadedyr og sykdommer på planter, folk og dyr.

·         Skiturismen er nedlagt unntatt i de høyeste fjellområdene.

·         Norge passerer 8 millioner innbyggere på grunn av klimaflyktninger.

·         Apati i befolkningen når ”vippepunkter” dokumenteres passert.

4 grader varmere Norge. Sannsynlige konsekvenser:

·         Kan inntreffe før 2060. Den globale gjennomsnittstemperaturen er nå steget med ca 2,5-3 grader over førindustriell tid.

·         Nedgang i planteproduksjon pga ekstremvær, for mye og for lite vann.

·         Millioner vil flytte til Norge på grunn av temperaturøkning og hetebølger i sydlige europa og enda større problemer i Afrika og Asia.

·         Dramatiske endringer i fiskebestander.

·         Våre skoger er utsatt for skogbranner og innsektangrep. Skogen i Norge slipper ut mer karbon gjennom råtning, brann og ånding enn den binder gjennom fotosyntese. Det blir mer lauvskog og mindre gran og furu.        

·         Store skader av ekstremvær.

·         Noe skader av havstigning

·         Livsbetingelsene i Norge avhenger i hovedsak av hva som skjer i andre land.

De store tilbakekoblingene:

Disse store naturlige prosessene vil alle bidra til store utslipp av klimagasser eller direkte øke temperaturen på kloden.

·         Økning av mengden vanndamp i atmosfæren ved økt temperatur. Vanndamp er den drivhusgassen det er mest av og som har størst effekt på temperaturen på jorda.

·         Store utslipp av drivhusgassene Metan og CO2 fra smelting av tundra.

·         Økt oppvarming som følge av flater med is og snø som erstattes av varmeabsorberende overflater.

·         Økt frigjøring av CO2 fra organisk materiale i jord ved økt temperatur.

·         Lavere opptak av CO2 i havet ved økt temperatur vil føre til at en stadig større del av våre utslipp av CO2 blir værende i atmosfæren. Havet har til nå tatt opp halvparten av alle CO2-utslipp fra fossile kilder.

·         Utslipp fra kollaps i store biotoper som for eksempel regnskogen i Amazonas eller store skogområder ellers i verden som følge av mindre nedbør og økt temperatur eller skadedyr, sykdommer eller skogbranner.

Kilder:

• Klima i Norge 2100. Juni 2009. met.no m. fl.
• St. meld 34: Norsk klimapolitikk. 2007.
• NOU nr 3 18 2006: Lavutslippsutvalget
• Klima forklart: Christian Bjørnæs / Cicero
• Miljøverndepartemenet Norge Pers med brev
• Professor Helge Drange Bjerknessenteret pers med.
• IPCC  2007
• Miljøverndepartementet England
• Seks grader – vår fremtid på en varmere planet. Mark Lynas.
• Avoiding dangerous climate change. Schellnhuber H. J. et al. Cambridge university press 2006
• http://www.aftenposten.no/vaer/article4147190.ece
• http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4158498.ece
• http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4149793.ece

Livet 2051 - Det blir ikke bedre...

“Kommer jeg til å dø?”

Silje heter barnet. Huden så blek. Øynene store. Jeg ga henne vann da hun våknet. Hun er min datter. 9 år.

“Nei, dette går bra”, sa jeg og klappet henne på kinnet.

Silje lukket øynene og snart sov hun igjen.

Jeg så bortover gangen. Det var fullt på sykehuset. Lukten av oppkast og diare preget alt. Jeg satte meg på gulvet. Lente hodet mot veggen. Jeg våknet da Petter kysset meg på pannen.

“Ida, har det vært noen lege her i dag?” spurte han.

“Nei ikke enda”

“Neivel. Jeg tar over nå. Reis hjem til foreldrene dine og sov du. Adrian er der allerede.”

“Har han klart å spise noe i dag?”

“Ja, han har kommet seg veldig. Grei mage siden i går.”

Jeg banet meg vei mellom senger, skjermbrett, pasienter og pårørende. Jeg tok av meg hetten, gummihanskene og den gule overtrekksdressen. Kastet det i den store kassen utenfor døra til indremedisinsk avdeling. Gikk som i transe ned til stasjonen.

T-banevognene kom opp i lyset. Trær og gress er brunt av tørke. Hus og mennesker. Absurd på en måte, men det så ut som helt vanlig byliv - slik det pleier å være på en onsdag i juli. I min verden var det ikke det. Jeg gikk av på Romsås, 5 minutters gange fra huset til mine foreldre. Frisk luft, men med et snev av røyk. Disse tre luktene – oppkast, diare og røyk var kjennetegnet på det mest følbare klimaproblemet i Oslo sommeren 2051.

Petter mannen min fyller 41 år i dag, men det blir ingen feiring.

Adrian - sønnen vår på 15 år møter meg i døra. Bak han står foreldrene mine. Adrian gir meg en klem. Mor og far også. “Hvordan går det med Silje”? Jeg tok meg sammen og svarte. “Det går nok bra, men jeg vet ikke noe mer. Det var ikke kommet noen lege da Petter tok over for meg.” Jeg så bekymringen i mor og far sine øyne. De var slitne begge to.

“Kom inn nå Ida. Jeg har laget litt middag til oss,” sa mor Kari. Vi gikk gjennom gangen og stuen. Her var kassene, noen av møblene og resten av det vi klarte å redde ut av huset vårt. Jeg gikk rett forbi, så ikke på det.

Mor hadde kokt poteter og fiskeboller. “Lett mat for folk med lurvete mage,” sa hun.

Det var godt med mat. Første gang på mange dager. Vi spiste uten at det ble sagt så mye. Adrian brøt tausheten:

“Er det sant at du hadde kjørt fly mange ganger og vært i 8 land før du var 15 år bestemor?”

“Ja, det var nok slik ja. Det var veldig billig å fly og mine foreldre tok meg med på mange ferieturer fra 1990 og framover.”

“Og du bestefar – dine foreldre hadde 2 biler og dere kjørte nesten hver helg til hytta i Hemsedal, selv om det gikk tog ved siden av veien?”

“Ja, det var ingen restriksjoner på bilkjøring helt fram til 2015.”

“Egentlig er jeg misunnelig på dere. Dere hadde ingen bekymringer i ungdommen dere. Ingen begrensninger. Dere sosa rundt uten å bry dere om konsekvensene. Og konsekvensene de har vi nå; Kjempedyr mat, sult og opprør i mange land, ekstremvær alle steder, og skogbranner og livsfarlig drikkevann….og … jeg er så redd for Silje.” Tårene kom. Adrian bøyde hodet og holdt hendene foran øynene.

Men, han hadde mer som han måtte få sagt;

“Og det verste er at dere har gitt oss den store bekymringen. Jeg tenker på det nesten hver dag – at det kanskje er umulig å hindre at det blir varmere og varmere – verre og verre, inntil vi alle dør.” Adrian gråt. Han hikstet. Jeg la armene rundt han. Vi gråt sammen. Gjennom tårene så jeg at faren min la hånda si på skulderen til Adrian.

“Adrian, du har så rett om oss og alle andre som levde så hensynsløst på slutten av forrige, og i starten på dette århundret, men jeg er sikker på at temperaturen snart vil slutte å stige, fordi” Da ringte mobilen min. “Det er Petter,” sa jeg og nesten ropte inn i telefonen:

“Har det skjedd noe, vet du noe mer?”

“Det er stabilt, men Silje er veldig svak. Nå får hun væske intravenøst.”

“Men, hva sier legene? Hva er dette?”

 “Det var en lege innom for en halv time siden. Han sa at Silje har gått fra å ha en alvorlig e-coli diare til et såkalt Hemolytisk-uremisk syndrom. Bakteriene danner giftstoffer og skader nyrene. Allmenntilstanden blir svekket av avfallsstoffer i blodet fordi nyrene fungerer dårlig.

“Og hva kan man gjøre med det da.”

“Legen sa at de ville rense blodet hennes i kveld med dialyse, og gjøre ny vurdering i morgen.”

“Javel…. Og du da - orker du å være på sykehuset i natt?”

“Ja, sjølsagt. Jeg blir her. Prøv å få sove litt du Ida. Gi Adrian og dine foreldre en klem fra meg. Dette går bra.”

“Ok, takk. Ha det så lenge.

Vi pratet om Silje og om de overfylte sykehusene og legekontorene på grunn av de over 10000 menneskene i Oslo med alvorlig magesjuke. Adrian hadde roet seg og det var en fin tone mellom han og mine foreldre. Jeg var dødstrøtt, så etter en tekopp sa jeg at jeg ville legge meg.

“Gjør det du Ida. Vi skal nok ta tidlig kveld vi også,” sa faren min.

Da jeg kom inn på soverommet syns jeg at jeg måtte få med meg nyhetene. Jeg tok opp databrettet mitt fra lommen og leste de siste nyhetsmeldingene:

Oslo kommune har beregnet at skadene av brannene i nordre deler av Oslo beløper seg til over 1 milliard kroner. 134 hus, 2 boligblokker, Pynten barnehage og 1350 daa skog ble ødelagt i brannen. I tillegg har 34 hus fått mindre skader.2 personer døde og 5 ble skadet i brannene.

Miljøverndepartementet sier at klimaendringene har gitt mer ekstremnedbør høst, vinter og vår. Temperaturen har økt for hele året, men det har blitt mindre nedbør om sommeren de siste 30 årene på Østlandet. Derfor har det blitt flere branner her.

Den voldsomme magesyke-epidemien skyldes at kloakk ble sugd inn i drikkevannsystemet da brannmannskapene brukte store mengder vann til slukking av brannene i bebyggelsen forrige uke.

- Hvordan er dette mulig, tenkte jeg og leste videre;

Sjefsingeniør Peder Olausen i Oslo vannverk sier at dette har skjedd fordi kloakksystemene har blitt overbelastet flere ganger de senere årene på grunn av store nedbørmengder på kort tid. Dette har gitt flere lekkasjer på kloakkrørene. Disse rørene er de fleste steder gravd ned ved siden av vannledningene. I vannledningene finnes det også lekkasjer. Dette er ikke noe problem så lenge det er trykk i vannledningene, men når det blir tappet store mengder vann blir det undertrykk i disse. Da kan kloakk suges inn og blandes i drikkevannet.

Jeg ble kvalm bare ved tanken. Og det var ikke bare en tanke. Dette har skjedd og det vil skje igjen.

Jeg lå i sengen og forsøkte å sove. Det gikk ikke. Jeg hørte hvor fint mor og far pratet med Adrian. Jeg hørte mor Kari nevne navnet mitt og la meg nærmere veggen.

“I forhold til det du sa om at vår generasjons ga blaffen i konsekvensene av måten vi levde på fram til 2015, så vil jeg gjerne fortelle deg om at moren din Ida, var den som snudde meg i riktig retning.”

“Å, hvordan det bestemor?”

“Jo fordi i november 2010, omtrent en måned før Ida ble født, hørte jeg på radio han som da var Statsminister – Jens Stoltenberg var det. Han og en klimaforsker – han het eh .. Kalbekken – Steffen Kalbekken. Jeg husker det som om det var i går. De diskuterte hva som ville skje dersom det ikke ble noen forpliktende avtale om å kutte utslipp av klimagasser på FN-toppmøtet i Mexico. Han forskeren sa at verden ikke hadde noen sjans til å unngå minst 2 graders global oppvarming dersom det ikke ble noen bindende klima-avtale på det møtet. Og Statsministeren – han var enig. Det ble ingen avtale i Mexico og din mor Ida ble født 1 uke etter møtet. Det var da jeg bestemte meg for å slutte i jobben min som lærer og heller jobbe gratis for Norsk Klimanettverk.

“Men, hvordan kunne dere ha råd til det da?” spurte Adrian.

“Det gikk fint det. Bestefar Knut hadde jo jobb i Miljøverndepartementet og tjente gode penger. Han støttet mitt valg. Ikke sant Knut?”

“Ja sjølsagt,” sa han.

“Men du bestefar, da vi spiste sa du at du er sikker på at temperaturen på jorda snart vil slutte å stige. Det er jo så varmt i Norge nå, så hvorfor kan du være sikker på at oppvarmingen roer seg?

“Jo, fordi verden tok til vett i 2015. Alle land aksepterte FN-forslaget om å innføre CFT-Children future tax, og dermed har utslippene gått ned med over 5 % hvert år, helt siden 2016. Det har slett ikke vært enkelt. Det har kostet masse penger og gitt store begrensninger for den enkelte, men som du vet, så er de årlige utslippene nå nede bare et halvt tonn CO₂ pr verdensborger – nordmann som kineser eller amerikaner. I 2010 var de norske utslippene på nesten 12 tonn pr år for hver nordmann. Gjennomsnittstemperaturen på jorda har steget med 1,8 grader fram til nå. Jeg kjenner mange klimaforskere og de fleste tror at temperaturøkningen vil stabiliseres på 2,2 grader en gang mellom 2060 og 2070. Og det betyr at vi ikke kommer over vippepunktet for de store tilbakekoblingsmekanismene. Vi og alle andre mennesker i verden har allerede fått store problemer. Det vil komme flere, men klimaendringene vil ikke ta av og gjøre jorden ulevelig for oss mennesker, – nettopp takket være alt det som FN og alle land og folk har gjort for å kutte utslipp siden 2015.”

“Jeg håper virkelig du har rett bestefar … Og hvis det går bra med Silje også, …. da vil jeg bli voksen.”

Kilder:

Temperaturutvikling avhengig av utslippsscenarier:
Diverse IPCC-rapporter.
http://www.klif.no/no/Tema/Klima-og-ozon/FNs-klimapanel-IPCC/

Helseproblemer på grunn av kloakkforurensning av drikkevann:
Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet 2010: Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. (Rapport til Klimatilpasningsutvalget.)
Ciens rapport nr 1 2007: Tilpasning til klimaendringer i Osloregionen.
http://www.ciens.no/data/no_NO/file/5256.pdf

Økt brannfare for skog og bebyggelse:
Ciens rapport nr 1 2007: Tilpasning til klimaendringer i Osloregionen.
http://www.ciens.no/data/no_NO/file/5256.pdf

Om Diare og Hemolytisk-uremisk syndrom:
Folkehelseinstituttet. 2009: Råd til helsepersonell ved diare hos barn. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,4640:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:75111::1:5569:1:::0:0

Livet 2051 - mest sansynlig

Kjære du

Jeg skriver dette brevet til deg. Jeg skriver det nå fra Norge i 2051. Livet mitt er ikke så enkelt, men jeg syns det er viktig at du får vite litt om dette.
Det er sjølsagt ikke slik at jeg har det verre enn andre. Nei, i forhold til de fleste på jorda, så har jeg det godt. Det er store forskjeller. Mange sliter for å overleve. Vi har våre problemer, men bekymringene - de har blitt veldig like for alle i løpet av de siste 10 årene. Vi bekymrer oss mest for framtida – og våre bekymringer for framtida er veldig like.

Jeg ble født i Stavanger i 2010 og er 41 år gammel nå. Jeg er utdannet siviløkonom, men har ikke hatt arbeid innen faget mitt på mange år. Nå jobber jeg 3 dager i uka på kommunens tiltakssenter. Jeg har en liten leilighet utenfor Fredrikstad. Her bor jeg sammen med kjæresten min. Vi har bestemt oss for ikke å få barn.

Bakgrunnen for vår situasjon nå i 2051 er at temperaturen på jorda har steget med 2,5 grader over det som var normalen i førindustriell tid, og 1,7 grader over gjennomsnittet i 2010. Utslippene av klimagasser bare økte og økte for hvert år. Det var først i 2030 at verdens nasjoner klarte å bli enige om å kutte. Verden var da blitt 1,3 grader varmere enn normalen og konsekvensene av global oppvarming var for lengst blitt tydelige i alle deler av verden. Politikerne måtte handle og det gjorde de, men altså ikke før i 2030. Verden har klart å halvere utslippene av klimagasser fra da til nå, men vi kom i gang altfor sent og konsekvensene av dette opplever vi hver eneste dag.

Allerede når jeg var ungdom steg matvareprisene i verden og i Norge på grunn av tørke og ekstremvær som ga problemer i landbruket. Jeg merket ikke så mye til dette, men foreldrene mine klaget ofte over den stadig dyrere maten fra midten av 20-tallet.

I Sør-Europa ble det stadig varmere somre og hetebølgene ble vanskelige å holde ut for mange på 20-tallet. Over 2 million mennesker flyttet til Norge før arbeidsinnvandring ble forbudt i 2039. I tillegg har flyktninger og asylsøkere fra land med kriger og konflikter økt voldsomt særlig de siste 10 årene. Vi er nå 9 millioner mennesker i Norge.

3 milliarder mennesker i Asia, Midtøsten, sydlige Afrika og deler av Sør-Amerika er utsatt for vannmangel. Matproduksjonen i India og Kina ble lenge holdt oppe med masse ny teknologi, men nå går den nedover for hvert år. Det er fare for krig mellom Kina og Russland fordi Kina hevder at de har rett på store områder i østlige deler av Russland. Her vil kineserne bygge opp landbruket og bruke det til egen matproduksjon. Jeg og mange med meg håper at FN klarer å komme opp med et kompromiss, slik at det ikke blir en væpnet konflikt av dette. De to landene har våpen nok til å skade mer enn sine egne folk.

Vi mennesker forstår nå hvor avhengig vi egentlig er av naturen. Det er svært mange ville arter av planter og dyr som ikke klarer å tilpasse seg det nye klimaet på landjorda eller i det varme og sure havet. Mer enn hver femte art i naturen er i ferd med å dø ut. Mange økosystemer, særlig i havet - kollapser fullstendig. Når arter av bakterier, sopper, planter eller plankton dør ut, mister de dyrene som beiter på disse livsgrunnlaget sitt. Mange land bruker store ressurser på å opprettholde truede økosystemer, men det hjelper så lite.

Ekstremvær, flom, tørke og skogbranner gir kostbare skader i de fleste av verdens land. Havstigningen har ført til at store deler av byer som London, Tokyo og New York er i ferd med å bli fraflyttet etter gjentatte oversvømmelser. I land som Bangladesh og Nederland er hele landområder inntatt av havet. Nederlenderne som bodde i de områdene som nå er oversvømmet har fått nye bosteder, men i Bangladesh og andre fattige land er millioner av mennesker overlatt til flyktningetilværelse.

Verst har det gått ut over Afrika. Her har hele nasjoner gått i oppløsning og store folkegrupper blitt tvunget til å forlate sine land og legge ut på vandring etter mat og vann. Klimanomader kaller vi dem. Vi har flere hundre millioner av klimanomader i verden nå. De har ingen rettigheter, men det er vanskelig å stanse dem når de kommer på sin desperate vandring. Israel og Spania har brukt atomvåpen mot dem. Det hjalp en stund.

I Norge har vi foreløpig små problemer på grunn av havstigningen, men vi har problemer  med de plutselige magesjuke-epidemiene og den evindelige flåtten og andre insekter som har invadert vår natur. Og vi sliter med de varme og tørre somrene, og vintrene uten snø i Sør-Norge. Naturen endres. Store skogsområder har bare døde trær. I slike områder blir det lett skogbranner i de varme sommermånedene. På Vestlandet og i Nord-Norge har de enda mildere vinter, men desto mere regn det meste av året. Stormene er sterke og kommer ofte. Flom og oversvømmelser er det mye av over hele landet høst og vinter.

Men det verste er altså bekymringene. Bekymringene for det som kommer. Vi vet at flere vippepunkter er passert.
Smeltingen av tundraen i Sibir, Canada og Alaska kan ingen stanse. Utslippene av klimagassene metan og CO2 stiger for hvert år.
Regnskogen i Amazonas er i ferd med å dø på grunn av tørke. Det gir store utslipp v CO2.
Det er mange år siden det var is på Nordpolen om sommeren. Perioden uten is øker for hvert år. De solstrålene som snø og is reflekterte tilbake til verdensrommet blir nå fanget opp av havet og gir økt oppvarming.
Ettersom temperaturen på jorda har økt har det blitt mer vanndamp i atmosfæren. Vanndamp er som du vet en drivhusgass, så det gir ytterligere oppvarming.

Det er satt i gang enorme anlegg for å hente ut igjen klimagasser fra atmosfæren. Verdens land bruker masse penger på dette, men det er få som tror at dette vil ha god nok effekt.

Jeg og mange med meg tror at verden blir mer enn 5 grader varmere enn normalt før jeg blir 80 år. Det vil bli stadig mere kamp om mat, naturressurser og levelige landområder. 5-graders verden kan kanskje fø på 500 millioner mennesker. Sivilisasjonen vil bli ødelagt. Det menneskelige blir ødelagt. Vi vil kjempe som dyr og dø som dyr - de fleste av oss. De som blir igjen - kanskje de vil misunne de døde.

I det hele tatt – jeg er bekymret for framtida, men jeg nekter å være med på de gale festene som mange driver med.

Jeg går heller en tur i skogen sammen med kjæresten min. Det er fortsatt mye som er vakkert, men vi er glade for at vi ikke har satt barn til denne verden.