Livet 2051 - mest sansynlig

Kjære du

Jeg skriver dette brevet til deg. Jeg skriver det nå fra Norge i 2051. Livet mitt er ikke så enkelt, men jeg syns det er viktig at du får vite litt om dette.
Det er sjølsagt ikke slik at jeg har det verre enn andre. Nei, i forhold til de fleste på jorda, så har jeg det godt. Det er store forskjeller. Mange sliter for å overleve. Vi har våre problemer, men bekymringene - de har blitt veldig like for alle i løpet av de siste 10 årene. Vi bekymrer oss mest for framtida – og våre bekymringer for framtida er veldig like.

Jeg ble født i Stavanger i 2010 og er 41 år gammel nå. Jeg er utdannet siviløkonom, men har ikke hatt arbeid innen faget mitt på mange år. Nå jobber jeg 3 dager i uka på kommunens tiltakssenter. Jeg har en liten leilighet utenfor Fredrikstad. Her bor jeg sammen med kjæresten min. Vi har bestemt oss for ikke å få barn.

Bakgrunnen for vår situasjon nå i 2051 er at temperaturen på jorda har steget med 2,5 grader over det som var normalen i førindustriell tid, og 1,7 grader over gjennomsnittet i 2010. Utslippene av klimagasser bare økte og økte for hvert år. Det var først i 2030 at verdens nasjoner klarte å bli enige om å kutte. Verden var da blitt 1,3 grader varmere enn normalen og konsekvensene av global oppvarming var for lengst blitt tydelige i alle deler av verden. Politikerne måtte handle og det gjorde de, men altså ikke før i 2030. Verden har klart å halvere utslippene av klimagasser fra da til nå, men vi kom i gang altfor sent og konsekvensene av dette opplever vi hver eneste dag.

Allerede når jeg var ungdom steg matvareprisene i verden og i Norge på grunn av tørke og ekstremvær som ga problemer i landbruket. Jeg merket ikke så mye til dette, men foreldrene mine klaget ofte over den stadig dyrere maten fra midten av 20-tallet.

I Sør-Europa ble det stadig varmere somre og hetebølgene ble vanskelige å holde ut for mange på 20-tallet. Over 2 million mennesker flyttet til Norge før arbeidsinnvandring ble forbudt i 2039. I tillegg har flyktninger og asylsøkere fra land med kriger og konflikter økt voldsomt særlig de siste 10 årene. Vi er nå 9 millioner mennesker i Norge.

3 milliarder mennesker i Asia, Midtøsten, sydlige Afrika og deler av Sør-Amerika er utsatt for vannmangel. Matproduksjonen i India og Kina ble lenge holdt oppe med masse ny teknologi, men nå går den nedover for hvert år. Det er fare for krig mellom Kina og Russland fordi Kina hevder at de har rett på store områder i østlige deler av Russland. Her vil kineserne bygge opp landbruket og bruke det til egen matproduksjon. Jeg og mange med meg håper at FN klarer å komme opp med et kompromiss, slik at det ikke blir en væpnet konflikt av dette. De to landene har våpen nok til å skade mer enn sine egne folk.

Vi mennesker forstår nå hvor avhengig vi egentlig er av naturen. Det er svært mange ville arter av planter og dyr som ikke klarer å tilpasse seg det nye klimaet på landjorda eller i det varme og sure havet. Mer enn hver femte art i naturen er i ferd med å dø ut. Mange økosystemer, særlig i havet - kollapser fullstendig. Når arter av bakterier, sopper, planter eller plankton dør ut, mister de dyrene som beiter på disse livsgrunnlaget sitt. Mange land bruker store ressurser på å opprettholde truede økosystemer, men det hjelper så lite.

Ekstremvær, flom, tørke og skogbranner gir kostbare skader i de fleste av verdens land. Havstigningen har ført til at store deler av byer som London, Tokyo og New York er i ferd med å bli fraflyttet etter gjentatte oversvømmelser. I land som Bangladesh og Nederland er hele landområder inntatt av havet. Nederlenderne som bodde i de områdene som nå er oversvømmet har fått nye bosteder, men i Bangladesh og andre fattige land er millioner av mennesker overlatt til flyktningetilværelse.

Verst har det gått ut over Afrika. Her har hele nasjoner gått i oppløsning og store folkegrupper blitt tvunget til å forlate sine land og legge ut på vandring etter mat og vann. Klimanomader kaller vi dem. Vi har flere hundre millioner av klimanomader i verden nå. De har ingen rettigheter, men det er vanskelig å stanse dem når de kommer på sin desperate vandring. Israel og Spania har brukt atomvåpen mot dem. Det hjalp en stund.

I Norge har vi foreløpig små problemer på grunn av havstigningen, men vi har problemer  med de plutselige magesjuke-epidemiene og den evindelige flåtten og andre insekter som har invadert vår natur. Og vi sliter med de varme og tørre somrene, og vintrene uten snø i Sør-Norge. Naturen endres. Store skogsområder har bare døde trær. I slike områder blir det lett skogbranner i de varme sommermånedene. På Vestlandet og i Nord-Norge har de enda mildere vinter, men desto mere regn det meste av året. Stormene er sterke og kommer ofte. Flom og oversvømmelser er det mye av over hele landet høst og vinter.

Men det verste er altså bekymringene. Bekymringene for det som kommer. Vi vet at flere vippepunkter er passert.
Smeltingen av tundraen i Sibir, Canada og Alaska kan ingen stanse. Utslippene av klimagassene metan og CO2 stiger for hvert år.
Regnskogen i Amazonas er i ferd med å dø på grunn av tørke. Det gir store utslipp v CO2.
Det er mange år siden det var is på Nordpolen om sommeren. Perioden uten is øker for hvert år. De solstrålene som snø og is reflekterte tilbake til verdensrommet blir nå fanget opp av havet og gir økt oppvarming.
Ettersom temperaturen på jorda har økt har det blitt mer vanndamp i atmosfæren. Vanndamp er som du vet en drivhusgass, så det gir ytterligere oppvarming.

Det er satt i gang enorme anlegg for å hente ut igjen klimagasser fra atmosfæren. Verdens land bruker masse penger på dette, men det er få som tror at dette vil ha god nok effekt.

Jeg og mange med meg tror at verden blir mer enn 5 grader varmere enn normalt før jeg blir 80 år. Det vil bli stadig mere kamp om mat, naturressurser og levelige landområder. 5-graders verden kan kanskje fø på 500 millioner mennesker. Sivilisasjonen vil bli ødelagt. Det menneskelige blir ødelagt. Vi vil kjempe som dyr og dø som dyr - de fleste av oss. De som blir igjen - kanskje de vil misunne de døde.

I det hele tatt – jeg er bekymret for framtida, men jeg nekter å være med på de gale festene som mange driver med.

Jeg går heller en tur i skogen sammen med kjæresten min. Det er fortsatt mye som er vakkert, men vi er glade for at vi ikke har satt barn til denne verden.